Verdens første sykkelsti-utdanning

Fagskolen Tinius Olsen er første fagskole som har gått til topps i internasjonal konkurranse om å få Erasmus-midler til et europeisk samarbeidsprosjekt. Nå utvikler fagskolen en utdanning for bærekraftig bygging av terrengsykkelstier. Prosjektet har fått navnet: Developing Intereuropean Resources for Trail builder Training, DIRRT.
Eirik Hågensen og Tommy E.  Hvidsten

Satser internasjonalt: Fagskolen Tinius Olsen, ved rektor Eirik Hågensen (t. h.) og pedagogisk leder og prosjektleder Tommy Hvidsten gikk til topps i konkurransen om internasjonale utdanningsmidler fra Erasmus +. Nå leder de stibyggerprosjektet DIRRT. Fagskolen bidrar allerede inn i det danske KA2 prosjektet Teffic, drevet av UCN i Danmark. 

Dette brenner vi for

Vi snakker med rektor Eirik Hågensen og pedagogisk leder Tommy Hvidsten som har ledet selve søknadsprosessen. Stemningen er god, latteren og smilene kommer tydelig gjennom på telefonsamtalen. 
– Ja, dette brenner vi for! Dette er et fantastisk internasjonalt prosjekt. Vi har jobbet strukturert og målrettet for å nå til topps internasjonalt med søknaden vår. Det ligger mange timer, møter og mye arbeid bak en slik søknad – nå er vi utrolig glad for å være i gang, forteller rektor Eirik Hågensen.

 

Bærekraftige sykkelstier  

Vi må omtrent et år tilbake i tid, da ideen om søknad til strategisk partnerskap gjennom Erasmus+ skulle ta form. Buskerud fylkeskommune var en pådriver for at Fagskolen Tinius Olsen skulle sette i gang et internasjonalt utdanningsprosjekt. Utvikling av reiselivet i fylket ble utgangspunkt for søknaden.

– Sykling på stier ute i terrenget er en aktivitet i stor vekst både her hjemme og ute i verden.  Det blir dessverre bygget stier som ødelegger mer enn de skaper verdi. Hvis du legger en sti feil og du får mye nedbør kan man ødelegge et helt område, forteller Hvidsten og understreker viktigheten av bærekraft i utdanningen.
– Det handler om utvikling av sårbare naturresurser både på Geilo og i Kongsberg der vi også har store kulturminner i terrenget. Og ellers i verden også, stiene må bygges slik at de tar hensyn til naturen, holder lenger og er enkle å vedlikeholde.

 

Fra ide til internasjonalt prosjekt  

I fjor ble Fagskolen Tinius Olsen koblet med reiselivet og prosjektet Tråkk and Roll som tilrettelegger for terrengsykling i Hallingdal. Rektoren og prosjektlederen berømmer Buskerud Fylkeskommune.

– Ja, uten drahjelpen fra dem hadde vi ikke vært der vi er i dag. Buskerud Fylkeskommune var veldig interessert i at vi skulle få til noe og sponset oss med internasjonaliseringsmidler.

Prosjektlederen for Tråkk and Roll, Lars Wraae Jensen, satte fagskolen i kontakt med stibyggere over hele verden gjennom organisasjonen International Mountain Bicycling Association, IMBA.  Basert på stibygger-kontaktene ble prosjektet satt sammen av partnere og representanter fra Nederland, Skottland, Danmark, Portugal, Skottland og Sveits.

– Og da var vi for alvor i gang, sier Hågensen. Den gjengen vi møtte i det internasjonale sykkelmiljøet er veldig entusiastiske og lidenskapelig opptatt av terrengsykling og stier. Men den strukturelle tilnærmingen manglet – og det var det vi bidro med, forteller Hågensen med entusiasme.

Hvorfor er akkurat dere så gode på struktur?

–Vi har satset på å være utviklingsorientert. De siste to årene har vi jobbet målrettet med slike prosjekter. Nå tar vi steget opp på en internasjonal arena.

 

Tips til andre fagskoler

Å søke midler til et internasjonalt samarbeidsprosjekt krever sitt.

– Vi har hatt en veldig kompakt prosess siden vi hadde et godt grunnlag. Men jeg skal være ærlig og si at det er krevende å utvikle en slik omfattende søknad. Vi var på et søknadsseminar som Diku holdt, og vi har fått hjelp og veiledning av dem underveis i prosessen. Vi hadde i tillegg et møte med Oslo-regionens Europakontor i Brussel, som også var veldig nyttig. Vårt tips til andre som skal søke: Ta kontakt med Diku som gir hjelp og veiledning til veien videre.

 – Det er stor interesse for utdanningen. På Kongsberg jobbes det med å utvikle sykkelstier innen det gamle sølvverket. Kommunen ser dette som en mulighet til å løfte frem kulturminner.  Utdanningen kan brukes innen reiseliv og næringsvirksomhet innen anleggsbygging. Selve utdanningen er ferdig om tre år - med eget teorigrunnlag og pedagogiske rammer, forteller Hvidsten.

 

Anne Hunderi, seniorrådgiver ved Diku har fulgt søkeprosessen til Fagskolen Tinius Olsen:

– Skolen har utnyttet et potensiale i Erasmus+. Her hadde de muligheten til å være nyskapende og få midler til prosjekter de vanligvis ikke kunne fått gjennom Fylkeskommunen. Nå tar de en plass langt der fremme fordi de kan samarbeide med et internasjonalt miljø om ulike tema. Det blir utrolig spennende å følge dem videre, de har store ambisjoner om å bruke internasjonalt samarbeid både i utdanningen og i sin strategi. 

 

Lys fremtid for fagskolene i Norge

Hågensen og Hvidsten har mange planer for fagskolen og ser lyst på fremtiden.

–  Fremtiden er rett og slett kjempelys for fagskolene hvis man bare tør å ta plass. For det er en plass å ta der ute. Den utviklingen vi har hatt de siste fem årene har vært enorm. Næringslivet etterspør de studentene vi utdanner, og det skal vi holde på og videreutvikle, avslutter rektoren.

 

 - Vi må løfte blikket. Parallelt med sykkelsti-utdanningen har vi startet et reiselivsfag på Geilo. Fagskolen Tinius Olsen ønsker å tilby stibygging som en del av studiet med en modulær studieplan der bærekraftig destinasjonsutvikling for turister har en sentral plass, forteller Hvidsten, forteller rektor Eirik Hågensen.